Lån til egenkapital - opptil 500 000 kr

Søk nå - få svar innen kort tid

Vi sammenligner bankene i samarbeide med Axo Finans, en finansagent som formidler søknaden din til 15 långivere og sender det beste tilbudet til deg. Alt på ett sted! Du får svar innen kort tid, og du får hjelp av oss underveis.

lån til egenkapital

Fordeler med forbrukslån

  • Lavere rentenivå enn andre lån uten sikkerhet
  • Helt enkel, oversiktlig og uforpliktende søknad
  • Fleksibel nedbetalingstid
  • Du kan bruke pengene til egenkapital

Slik jobber vi for deg

Låneagenten som Nanofinans samarbeider med sender søknaden din om lån til 12+ forskjellige långivere helt gratis.
Långiverne konkurrerer dermed om å gi deg det beste forbrukslånet.
Det er helt uforpliktende å be om tilbud, og du får svar innen kort tid.

Du sender bare inn en søknad

Først fullfører du søknadsskjemaet raskt og enkelt

Søknaden sendes til bankene

Det er kostnadsfritt og sikkert å bruke tjenesten

Få det beste tilbudet for deg

Vi velger ut det beste forbrukslånet for nettopp deg

Lån til egenkapital ved boligkjøp

Dersom man ønsker å kjøpe en bolig er det stor sannsynlighet for at man må ta opp et boliglån i en bank. Et vanlig boliglån innvilget av en bank dekker vanligvis ikke mer enn 85% av boligen sin verdi. De siste 15% prosent av boligen sin verdi kalles for egenkapital og en potensiell boligkjøper må skaffe dette beløpet selv. Akkurat hvor stort dette beløpet må være, avhenger helt av hvor kostbar den boligen du ønsker å kjøpe er. En måte å finne ut hvor stor egenkapitalandelen er for en bolig er følgende: Gang den aktuelle kjøpesummen med 0,15 for å finne egenkapitalandelen for den bestemte boligen. Et konkret eksempel er slik: En bolig selges for 2 millioner kroner. Egenkapitalandelen blir da regnet ut slik: 2 millioner *0,15= 300000. Egenkapitalen for dette konkrete eksemplet er da 300000 kroner. Hvordan skaffer man så egenkapital til boligkjøp?

Måter å skaffe egenkapital for et boligkjøp

Den første måten å gjøre dette på er den tryggeste. Den er gjerne også den kjedeligste. Å spare opp det aktuelle beløpet. Dette er fullt mulig, men det krever at en person starter sparingen tidlig. Sparingen skal gjerne starte rundt konfirmasjonsalderen. Eventuelle pengegaver som blir gitt ved konfirmasjonen er en god start. Konfirmanten bør gjøre dette, fra et økonomisk perspektiv, men det blir sjeldent gjort. Det er som regel andre ting som det er mer fristende å bruke pengene på, som for eksempel førerkort for enten moped eller bil.

Den andre måten er å spare penger via boligsparing for unge. Boligsparing for unge blir også gjerne bare kalt for BSU- sparing. BSU-sparing er definert som: En egen sparekonto for ungdom fra 13 opp til 33 år for sparing til egen bolig.

Her er reglene for BSU-sparing i 2018

  • Du kan spare inntil 25 000 kroner årlig i boligsparing for ungdom.
  • Du kan totalt spare 300 000 kroner på kontoen.
  • Du kan spare til og med det året du fyller 33 år.
  • Du får skattefradrag på 20 prosent av årlig innbetalt sparebeløp på BSU.
  • Pengene du har spart opp må brukes til å kjøpe bolig eller betale boliglån. Hvis du ikke bruker pengene på bolig, må du tilbakebetale skattefradraget du har fått.
  • Du kan imidlertid ta ut de pengene du har satt inn samme år.
  • Når du avslutter BSU-kontoen din, kan du ikke opprette ny BSU-konto senere

Et generelt tips fra økonomer er at man vente med å begynne å spare i BSU til man har en jobb og begynner å skatt. Dette fordi man da har muligheten til å utnytte skattefordelen som en BSU-konto gir konotoinnehaveren, maksimalt.

En tredje måte, hvis man har muligheten til det, er å be foreldrene om et forskudd på arv eller et privat lån. For at dette skal være en reel mulighet er man avhengig av at man har ressurssterke foreldre og det er det ikke alle som har. Dersom man har det og foreldrene er villige til å hjelpe, er det en metode som kan hjelpe unge personer inn på boligmarkedet.

Lån kan brukes som egenkapital

En fjerde mulighet er å ta opp et ekstra privatlån. Dette er ikke en metode som økonomer uforbeholdent anbefaler. Det er det mange grunner til. Hovedgrunnen er at et ekstra lån medfører ekstra renter og avdrag i tillegg til de som er knyttet til det boliglånet man eventuelt tar opp. Dersom man kjøper en bolig på denne måten vil den være 100% finansiert ved hjelp av lån. Det er ikke ideelt fra et økonomisk synspunkt, men av og til har man ikke andre alternativ.

Dersom et lån må tas opp – tenk over dette

Det viktigste er å ikke låne mer penger enn det som trengs for å få egenkapital. Det er en gang slik at pengene skal betales tilbake. Så hvordan skal man gå frem for å få mest mulig for de lånte pengene?

  • Se etter bolig i utkanten av sentrum. Disse boligene koster som regel mindre enn boliger og leiligheter i sentrum.
  • Velg å bo lite. Her igjen er det snakk om å passe på at man ikke låner mer enn det som trengs.
  • Ikke velg å kjøpe et oppussingsobjekt. Oppussingsobjekter kan være billige, men de er veldig ofte de facto dyre fordi det koster mer penger enn antatt å pusse opp. Det er med andre ord snakk om skjulte utgifter hvis man kjøper et slikt objekt.
  • Kjøp en bolig eller leilighet som du kan bo i, i minimum 3 år. Dette kan virke litt merkelig. Det har med de samlede utgiftene som du som låntaker må dekke. Dersom det ikke er planen å bo i en leilighet eller bolig i mer enn 3 år, lønner det seg å leie. Er planen å bo der lenger enn 3 år, lønner det seg å kjøpe. Utregningene som er grunnlaget for denne tommelfingerregelen er ganske kompliserte og det er ikke alltid den stemmer. Likevel stemmer den så godt at økonomer gjerne bruker den.

Hvilke lån kan du ta opp for å få egenkapital?

Er en potensiell låntaker i en slik økonomisk situasjon at låntakeren ikke får innvilget et lån i «vanlige banker» kan ta kontakt med Husbanken for å undersøke om det er mulig å få innvilget et startlån. Et startlån innvilget av Husbanken kjennetegnes ved at det har gunstigere betingelser sammenlignet med andre typer lån. Det eneste kravet en låntaker må oppfylle er å kunne være i stand til å betjene det. Dersom det skulle behøves kan man også søke om forskjellige tilskudd.

Et annet lån man kan ta opp er et forbrukslån. Et forbrukslån kan brukes som egenkapital, men det er ikke helt uten konsekvenser. Den viktigste av disse er at et forbrukslån responderer hurtig på renteendringer som forekommer ellers i finansmarkedet. Det bør man tenke grundig over før man tar opp et forbrukslån med tanke på å bruke det som egenkapital. En god huskeregel er som følger: Dersom styringsrenten endres kan du som låntaker forvente at renten på ditt på forbrukslån justeres tilsvarende.