Hvor mye kan jeg låne

Få svar her
Nanofinans, en del av Sambla, sammenligner långiverne. Sambla er en finansagent som formidler søknaden din til 23 långivere og sender det beste tilbudet til deg. Alt på ett sted! Du får svar innen kort tid, og du får hjelp av oss underveis.
Hvor mye kan jeg låne

Fordeler med forbrukslån

  • Lavere rentenivå enn andre lån uten sikkerhet
  • Helt enkel, oversiktlig og uforpliktende søknad
  • Fleksibel nedbetalingstid
  • Du kan bruke pengene på det du selv ønsker
Be om et uforpliktende lånetilbud nå
Lånebeløp
{{ computedAmount }}
{{ currency(minAmount) }}
{{ currency(maxAmount) }}
Estimert månedsbeløp {{ currency(computeRate(form.loan_amount, form.tenure, midRate, 'monthly')) }}
Vil du refinansiere dyr smågjeld og spare penger?
Ja
Nei
{{ errors.refinance_amount[0] }}
{{ errors.first_name[0] }} Fyll inn det obligatoriske feltet.
{{ errors.last_name[0] }} Fyll inn det obligatoriske feltet.
{{ errors.mobile_number[0] }} Mobilnummer må fylles ut, 8 siffer
{{ errors.email[0] }} Fyll ut din E-postadresse, eks: kundeservice@nanofinans.no Kan ikke inneholde æ, ø, å
{{ errors.accepts_terms[0] }} For å kunne søke om lån gjennom Nanofinans må du godkjenne vår personvernerklæring.
{{ item }}
Eksempel: Renten er variable og settes individuelt. Nominell rente 11,9%, effektiv rente 13,14%, lånebeløp kr 200 000 med nedbetaling over 5 år, kostnad kr 69 078, totalt kr 269 078. Eff.rente: 6,82%-48,76%.
Eksempel: Renten er variable og settes individuelt. 310000 kr over 5 år, nom. 11.66%, eff. 12.30% kost. 100558 kr, tot. 410558 kr. Nedbet tid 1-15 år. Eff.rente: 6,82%-48,76%.
Sikkert og kostnadsfrit

Slik jobber vi for deg

Nanofinans sender søknaden din om forbrukslån til 23 forskjellige långivere helt gratis.
Långiverne konkurrerer dermed om å gi deg det beste forbrukslånet. Det er helt uforpliktende å be om tilbud, og du får svar innen kort tid.

Du sender bare inn en søknad

Først fullfører du søknadsskjemaet raskt og enkelt

Søknaden sendes til bankene

Det er kostnadsfritt og sikkert å bruke tjenesten

Få det beste tilbudet

Få svar innen kort tid

Hvor mye lån kan jeg få?

Når en privatperson sender inn en søknad om for eksempel et boliglån til en bank, vil banken forsøke å vurdere hvor stor betalingsevne personen som søker har. Med betjeningsevne mener økonomer forholdet mellom inntekt og den totale gjelden.

Begrepet referer til all gjeld som en person hefter for. En tommelfingerregel er at den totale gjelden ikke bør være høyere enn 3 ganger det personen har i inntekt. Det er flere slike tommelfingerregler når det kommer til hvor mye man kan låne. Enkelte banker opererer med at den samlede gjelden til en privatperson ikke skal være høyere enn 5 ganger brutto årslønn. Det vil si det en person tjener i løpet av et kalenderår uten at skatten er trukket fra. De fleste banker vil som regel ikke gi lån som mer enn 1 til 1,5 ganger større enn en persons brutto innkomst i året

 

Den absolutte grensen

Dersom man har god nok sikkerhet, er det i prinsippet ingen øvre grense. Foreligger det et pant som har større salgsverdi enn lånet, er det som regel god butikk for en långiver.

Når det gjelder lån UTEN sikkerhet, altså forbrukslån, stiller saken seg annerledes. Det er kun din faste inntekt og din betalingsvilje som gjør at långiveren får tilbake pengene sine.

Samarbeidspartnerne til Nanofinans har satt smerteterskelen på 500 000 kroner. Dette er også langt på vei standard i bransjen. Trenger du høyere lån enn dette, bør du kunne stille sikkerhet. Hvis du er næringsdrivende eller gründer, er det en mulighet å skaffe en investor med tro på forretningsidéen i stedet.

 

Du kan ikke låne mer enn 5 ganger årsinntekten

Finanstilsynet har laget en forskrift som gjelder alle finansieringsinstitusjoner. De henstilles her til ikke å gi lån som medfører at totalgjelden din overstiger fem ganger den årlige inntekten. Det gjelder alle typer lån og gjeldsforhold, inkludert boliglån, studielån og disponible kreditter på kredittkort og lønnskonto.

Denne er imidlertid ikke bombastisk ettersom det er åpnet for at finansinstitusjonene kan fravike dette i en viss prosent av søknadene dersom det kan angis gode grunner. En god grunn kan være at inntekten din og betalingshistorikken er svært god. Det er altså fortsatt mulig å søke.

 

Du får ikke lån hvis du har betalingsanmerkning

Dette er også en fast standard i bransjen, selv om den ikke er direkte lovpålagt. Betalingsanmerkningen er et signal på at du har betalingsproblemer, eller simpelthen er en dårlig betaler. Anmerkningen vil komme fram av kredittopplysningene långiveren innhenter etter at du har søkt. Du skal alltid få en gjenpart av disse opplysningene.

Anmerkningen bør altså bort før du søker om et lån. Den raskeste og mest effektive måten å få til det på, er rett og slett å betale ut kravet. Ta kontakt med kreditoren som står bak anmerkningen og be om opplysninger for innbetaling og oppdatering på beløpets størrelse. Det har nemlig ofte påløpt renter som ikke er kommet med på oppsettet i kredittopplysningen.

Når kravet er oppgjort, vil anmerkningen slettes. Den vil altså ikke komme fram av kredittopplysninger innhentet etter dette.

 

Kredittvurderingen

Nå har vi kommet til den store variabelen. Her vurderer långiveren risikoen ved å gi deg lån. Resultatet av dette avgjør ikke bare hvor høyt lån man er villige til å gi deg, men også hvilken rente du tilbys.

Vurderingen består av følgende hovedkomponenter

  • Inntekter
  • Utgifter
  • Andre gjeldsforhold
  • Statistiske forhold

Inntekten er det enkleste å fastslå. Det er den som framkommer av den siste likningen din. Du kan selvfølgelig ha fått en bedre betalt jobb siden da. Da er det viktig at du legger ved en oppdatert lønnsavtale.

Det må også nevnes at långiverne foretrekker at du kan vise til stabile inntekter. En inntekt som svinger mye fra måned til måned, skaper usikkerhet.

Hva som er din eller familiens regelmessige utgifter, kan ofte være gjenstand for diskusjon. Noen mener de bruker mindre enn folk flest, og ønsker det lagt til grunn i lånevurderingen. Selskapene, som selvfølgelig ikke kjenner den som søker, kan ikke legge dette til grunn. Det benyttes i stedet sjablong-beløp ut fra familiens størrelse. Et eksempel på dette er SIFOs årlige referansebudsjett. Du kan sjekke det ut selv og bruke kalkulatoren deres. Da vil du tilnærmet komme fram til hvordan långiveren vurderer økonomien din.

Din øvrige gjeldssituasjon er selvsagt av stor betydning. Det er ikke bare på grunn av den ovennevnte begrensningen om at det ikke bør gis lån som medfører en høy gjeldsbelastning. Kostnadene ved betjening av dette må inn i regnestykket for å se om økonomien deres makter ytterligere et lån.

Enda en føring myndighetene, ved Finanstilsynet, har lagt for kredittvurderinger, er at det bør sjekkes hvordan en renteøkning på opptil 5 % påvirker økonomien. Her tenker man særlig på boliglånet. Vi har en historisk lav boliglånsrente, og det kan være fare for at den heves. For et boliglån på 2 millioner, vil dette være katastrofalt. Har du et slikt boliglån, må det også tas hensyn til ved vurdering av søknad om et forbrukslån.

Endelig er det slik at kredittopplysningsbyråene har tilgang på statistikk som viser sammenheng mellom betalingsvilje og alder, geografisk bosted og hvor ofte du flytter. Dette vektlegges ikke like mye som ovenstående, men er like fullt en faktor som kan påvirke hvor mye man er villige til å låne deg.

 

Høyere lån med medsøker

To inntekter er mer betryggende enn én. Låneinstitusjonene er derfor ofte villige til å yte høyere lån når det er to personer som står som ansvarlige for lånet. Det naturlige er at dette er samboer eller ektefelle. Ofte vil jo lånet også komme begge til gode. Det å ha en medlåntaker eller kausjonist, som det også kalles kan være til hjelp dersom man trenger et refinansieringslån.

Vær bare oppmerksom på at dere er solidarisk ansvarlige for hele lånesummen. Mange ganger blir slike felleslån et sårt tema ved eventuelle samlivsbrudd.

 

Kredittvurder deg selv!

Du kan selv lage et oppsett over din betalingsevne for et nytt lån. Det kan enkelt seg ut slik:

  • Forventet årsinntekt
  • -Skatt (bruk Skatteetatens skatteberegningsprogram)
  • -faste utgifter (husleie, abonnementer osv.)
  • -variable utgifter (ta utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett)
  • -Betjening av nåværende gjeld. Beregn gjerne konsekvensen av en renteøkning på 5 % med et låneprogram
  • = Resultat, hvor mye du kan betjene per måned på et nytt lån.

Med et låneprogram som du finner flere steder på nettet kan du se hvor langt du kommer med dette beløpet, til ulike rentesatser og nedbetalingstid.

 

Hvorfor banker er så forsiktige

I det store og hele avhenger banken sin vurdering av en potensiell långiver av tre hovedaspekter.

  1. Lånesøkeren sin inntekt
  2. Lånesøkeren sine utgifter
  3. Lånesøkeren sin egenkapital

Disse tre aspektene er det som gjør det så vanskelig for bankene å vurdere mye en person kan få innvilget i lån. Aspekt nummer 1, lånsøkeren sin inntekt kan selvfølgelig variere alt etter i hvilken bransje lånsøkeren jobber i. Er det en bransje som er utsatt for lange permitteringer? Er bransjen «sikker» i forhold til inntekt? Har lånesøkeren en deltidsstilling eller en heltidsstilling?

Noe av det samme gjelder når banken vurderer aspekt nummer 2. Vil lånesøkeren sine utgifter øke eller synke i overskuelig framtid? Dette er svært vanskelig å vurdere. Det er ikke nok å bare gå ut i fra at de gjør det. 

Hovedspørsmålet er egentlig hvor mye utgiftene kommer til å øke. Det kan virke litt merkelig, men her er logikken bak det: For det første så er det noe som heter inflasjon. Inflasjon defineres som vedvarende prisvekst i det generelle prisnivået. I Norge ligger den på omtrent 2,0% Det er litt komplisert men det betyr rett og slett at prisnivået kommer til å øke litt for hvert år.

I tillegg til dette kommer prisjusteringer som følge politiske bestemmelser. Da er eventuelle renteendringer ikke tatt med i beregningen. Renten er på et eventuelt lån er det en økonom i banken først og fremst legger vekt på. Økonomer har noe som heter renteprognoser. Enkelt sagt så er det endringene økonomiene tror kommer til å skje med styringsrenten til Norges Bank.

Denne endrer seg som følge av internasjonal økonomi. Det er som sagt en nokså komplisert beregning. Det økonomer bryr seg om er om renten ser ut til å gå opp eller ned. Nå for tiden er økonomene nokså sikre om at styringsrenten skal øke nokså jevnt fram til 2021. 

Det betyr at renter og avdrag på et eventuelt lån kommer også til å øke. Det igjen har betydning for lånsøkeren sin private økonomi. Banken må foreta en vurdering om lånesøkeren er i stand til å betale for seg dersom renten øker så mye som de tror. Det er den profesjonelle siden av saken. 

Den andre siden av saken er naturligvis lånesøkeren sine private planer. En familieforøkelse er et eksempel på en slik plan. Det fører med seg en del nye utgifter som kan ha betydning for en persons betjeningsevne av et boliglån.

Det tredje aspektet er hvor mye lånesøkeren har i egenkapital. Dette er for øvrig ganske enkelt. Jo mer en person har i egenkapital, jo større «forsikring» har lånesøkeren i tilfelle det skulle skje noe uforutsett. Dermed har lånesøkeren midler til å dekke dette uten å måtte ta opp nye lån. Det er også en «forsikring» for banken.

Det er i banken sin interesse at en eventuell låntaker er i stand til å betjene lånet. Et misligholdt lån er ikke i noens interesse. Banken tjener jo pengene sine ved at låntakere betaler på lånene sine.

Som man muligens forstår kan dette bli et komplisert regnestykke for noen og enhver. Derfor blir det ofte utvist en god del skjønn når man vurder lånesøknader. En kjensgjerning som gjør det vanskelig å komme med generelle råd som gjelder for alle. Personer er forskjellige og de er i forskjellige livssituasjoner og skal ideelt sett vurderes på individuelt grunnlag.

 

Hva kan låntakeren gjøre selv?

Hva kan så en potensiell låntaker gjøre på egen hånd for å få et innvilget et lån i banken? Svart er: ganske mye.

 

I forhold til arbeid

For det første: Hvis du har en deltidsjobb eller et vikariat, se deg om etter en fulltidsjobb, eller i det minste en fast jobb. Det er nokså sikkert at en lånesøknad blir avslått hvis søkeren ikke har en forutsigbar inntekt.

 

I forhold til egen økonomi

For det andre: Skaff deg en oversikt over din egen økonomi. Hvor mye har du i utgifter hver måned? Har du uvaner som du kan kvitte deg med og dermed spare penger? Utestående krav? Kan du spare penger hver måned ved hjelp av et matbudsjett? Kort sagt: Det er store beløp å spare dersom man tar seg tid til å undersøke hvordan det står til i det private budsjettet med jevne mellomrom.

For det tredje: Start med månedlig sparing. Dette punktet er ganske elementært. Når du sparer et beløp hver måned, uansett hvor lite eller stort det er, vokser sparekontoen ganske fort. Det er en betryggende tanke hvis det skulle dukke opp en uforutsett utgift av en viss størrelse. Da trenger du ikke å ta opp et lån for dekke eventuelle uforutsette utgifter. 

I tillegg til at du sparer penger viser du banken at du har kontroll på din private økonomi. Det er vanskelig å sette penger inn på en sparekonto og la dem være der, om en ikke har kontroll på sin egen private økonomi.

For det fjerde: Bruk de forskjellige lånekalkulatorene på nettet til å prøve deg fram. På nettet finnes det mange kalkulatorer som lar deg beregne hvor mye du kan få låne. Eller hva et bestemt lån vil koste i avdrag og renter. Noen av disse kalkulatorene er relativt enkle som bare har to eller tre faktorer for å beregne betjeningsevne. 

Andre er nokså komplekse. De komplekse kalkulatorene tar med alt fra hvor mange medlemmer familien består av til hvor stort beløp som blir brukt på frisør hvert år. Jo mer nøyaktig man er når man skaffer oversikt over sin egen økonomi, jo bedre.

Kalkulatorene kan vise deg hvor mye du er stand til å ta opp som lån, men det er ikke sikkert at en bank vil innvilge et så høyt beløp. Kalkulatoren tar nemlig ikke med renteprognosene i beregningen.

 

I forhold til kontakten med banker

For det femte og siste: Ta kontakt med den lokale banken eller den banken du har hatt mest kontakt med. Dette kan virke litt merkelig, men det er en logikk bak det. Den består av at den banken forhåpentlig kjenner deg som person. Det kan lånsøkeren bruke til sin fordel. 

Hvis da lånesøkeren har en god historikk med den aktuelle banken. Er lånesøkeren en god kunde med god historikk er det en reell mulighet for å få innvilget et større lån hos den banken, enn hos andre banker som ikke har noe «forhold» til deg som kunde og potensiell låntaker.